Hverdag i Baeza

Etter fint restaurant besog i Quito sammen med Michael var det litt hardt aa komme tilbake til tungesuppe (!) paa sykehuset, men med unntak av maten var det fint aa komme "hjem" igjen. Vaeret den siste uka har dessuten vaert ganske varmt og med sol flere dager, saa vi har faatt tilbake sommerfolelsen igjen, deilig!

Denne uka fikk vi inn ei jente paa 13 aar med dengue feber, saa naa har vi ogsaa sett det. Dengue finnes ikke i Baeza, men man skal ikke langt herfra for aa finne det. Vi har sett paa nyhetene at det er dengue epidemi flere steder langs kysten soer i ecuador, saa det er ok aa vaere i Baeza akkurat naa. Men parasitter, det er det her! Fryktelig mange barn kommer inn med diarre pga parasitter. For de medisinstuderende kan jeg opplyse at den parasitten det finnes mest av her er ascaris lumbricoides (den som klekkes i lungene, og som man deretter hoster opp og svelger, og saa kan ormen utvikle seg i tarmen). Vi hadde forresten ogsaa en pasient som kom inn pga epilepsi anfall, og det skyldes ogsaa en parasitt, som kan vandre til hjernen! (tenia solium). Til eventuelle bekymrede familiemedlemmer saa er det forst og fremst pga urent drikkevann folk her blir syke med parasitter, og vi holder oss til vann kjopt paa flaske!

Ukas mat hoydepunkt var definitivt ikke tungesuppa, men frikadeller (danske kjottkaker) ! Vi fik tak i kjottdeig (hakket koed) i Quito, og dermed var det klart for festmiddag. Vi hadde invitert eieren av hostelet, og det ble veldig vellykket. Mmm, det smakte godt!
Paa vei fra Quito til Baeza ses vulkanen Antisana.
Blaa potet (ja, den skal vaere blaa) og kuhjerte, en av de vanlige rettene paa sykehuset.
Utsikt over Baeza by, som har ca 1700 innbyggere. Vi har kommet frem til at tallet kan stemme naar man tenker paa at det i hvert hus sikkert bor 15 personer. (En pasient hadde 13 barn!)
Dagens barne/foedselslege Hanne
Mesterkokken lager frikadeller
Sykehusets utvalg av saape og "desinfiserende" vaesker.