Förste uke i Baeza

Etter 1 uke i Baeza föler vi oss naa ganske hjemme i landsbyen, og vi har allerede oppleved utrolig mye paa sykehuset! Vi bor paa et fint lite hostal 15 minutters gange fra hospitalet, men det blir ikke mye tid vi tilbringer der, for vi jobber 8 - 12 timer hver dag! Saa det blir noen lange dager, men vi faar sett og laert masse, saa det er vi bare glade for.


Selve "byen" Baeza er mye mindre enn vi trodde! Saa det var litt av en overgang aa komme fra Quito! Det er en liten rekke med butikker/kiosker, en kirke, en skole og sykehuset - og det er det. Men det landsbylivet er deilig, ren luft og ingen trafikk :) Og byen ligger utrolig flott til mellom de grönne fjellene.

Sykehuset derimot er större enn vi trodde, og overraskende flott - Eller, i hvertfall selve sykehus bygningen ( byggingen ble i sin tid sponset av Italia). Utstyret de har her er rimelig gammeldags, men det fungerer da paa sitt vis.

Paa fredag hadde vi en hektisk dag! Dagen begynte som vanlig med frokost kl 07.45 paa sykehuset (bestaaende av verdens vaerste kaffe, en liten bolle og et kokt egg), etterfuglt av stuegang kl 08. Stuegangen her er forövrig litt av en forestilling - samtlige leger og sykepleiere er med, saa vi er en gjeng paa 10 - 12 stykker som staar rundt senga til hver pasient. Stakkars pasienter!! Naa, men etter stuegangen paa fredag, stod det en relativt komplisert operasjon paa programmet (kominut-pilon fraktur), som Janus skulle vaere med aa assistere til. Dermed var halvparten av personalet opptatt med det. Saa da vi i löpet av de 2 förste morgentimene mottok 3 jenter som skulle föde (ja, de er ikke mer enn jenter), saa ble det hektisk! Jeg ble satt til aa observere og telle veer, og fölge utviklingen. Den förste födslelen gikk rimelig fort i gang, og alt gikk bra - men vi hadde ikke engang faatt pasienten ut av födestua för den neste kom inn. Det ble litt kaotisk. Men enda mere kaotisk ble det da barnet kom ut og hadde aspirert grönt fostervann og ble mer og mer blaa, mens legen löp rundt og lette etter sug og oksygen! Jeg fölte det gikk en evighet för de fant det - men det gikk heldigvis bra, og barnet ser ut til aa ha det fint nok - hvertfall forelöpig.. Etterpaa var jeg litt skjelven, men det var nok ogsaa fordi det paa det tidspunktet nesten var 9 timer siden sist jeg hadde faatt noe aa spise (og det var den ovenfornevnte frokost/morgenmad). Men kvelden var ikke slutt, innen vi gikk hjem kl 21 var det to födsler til! Det var godt aa komme hjem aa legge seg etterpaa.


Maten spiser vi som sagt paa sykehuset, vi faar 3 maaltider om dagen, hvor 2 av dem stort sett bestaar av det samme: suppe, ris og et lite stykke kjött. De bruker ikke noe krydder, saa det smaker egentlig ikke saa mye. Vi har etterhvert faatt alle deler av en ku. Först fikk vi ku tunge, saa var det lever, skiver av underben i suppe (inklsive HUD med svarte HAAR) og andre ubestemmelige deler... Saa etter en uke har vi naa begynt aa fantasere om all den maten vi skal spise naar vi kommer hjem! :) Tror maten vi fikk hos vertsfamilien i Quito og paa Galapagos var noe utenom det vanlige, og at maten her i Baeza heller representerer hva den gjennomsnittlige Ecuadorianer spiser.


Neste gang vil vi skrive om de sterile prosedyrene paa sykehuset - de har gitt anledning til en del "hevede öyenbryn" fra vaares side.

Onsdags-holdet paa hospitalet foran sygeplejerskernes skrivebord.

Rodeo ved siden af vores hostal.

Udsigt over byen, tidlig morgen.

Paa vej til hospitalet klokken 07.30. Vi bor ca. ved huset oppe i venstre hjörne. 1850 m.o.h., saa skyerne haenger lige omkring byen.

Assistent Hanne (Ana) efter veloverstaaet födsel. Laeg maerke til de fine overtraekssko.